Grensen mellom forhistoriske og historiske samfunn er skrivedomenet. Fram til i dag har de bare kommet skrevne leirtavler, med rester av lineær skrift A og rester av lineær skriving B, selv om det antas at den ble skrevet på annet materiale som ikke har nådd i dag, eller som ennå ikke er funnet. De originale skrivematerialene antas å ha vært papyri eller pergament. Det antas også at leiren var en midlertidig støtte for senere å overføre skriftene til de andre materialene, men brannene ødela alt, samtidig avfyrte de leiretablettene og dermed kunne disse skriftene fortsette til i dag.
Når du møter leire tabletter, frimerker og gaffitt, ser man at det minoiske samfunnet brukte skriving.
Arkeologen Arthur Evans kalte denne rekkefølgen av ideogrammer kretiske hieroglyfer, og frem til i dag er de ikke blitt dechiffrert, men det antas at de er fra år 2.000 til 1.600 f.Kr.
Det er også et andre pensumsystem, Lineær A i årene 1.900 til 1.450 f.Kr., som hadde 75 forskjellige tegn som ennå ikke er blitt dekryptert. Det antas at hvis en eller annen dag disse skriftene blir dechiffrert, kan de kanskje ikke forstås.
Fra denne skrivingen er det lineære systemet B bare avledet i Knossos, datert mellom 1.450 og 1.400 f.Kr., disse skriftene kunne bare leses i 1953, og det var mulig å vite i 1956 at det er en forhistorisk gresk dialekt de brukte i Mykene, men klarte ikke å overleve.
De var bare administrative skrifter, varebeholdninger, folketellinger, tellinger av flokker og avlinger, de hadde verken litterær eller religiøs bruk, ifølge tablettene oppdaget i 1939 i Pylos og i Mykene i 1952.