Fremveksten av valutaen

drachm

Den økonomiske fremgangen i den egeiske verden ble akselerert med utseendet på valutaen. De preget mynt og utstedt av staten begynte å bli brukt i Lilleasia, i kongeriket Lydia, i begynnelsen av kongeriket på XNUMX-tallet f.Kr.
Derfra gikk den til byene Ionia, hvorfra den spredte seg til hele Middelhavet.
Bruken av valuta muliggjorde transaksjoner, skapt en ny formue uavhengig av landet. Inntil da hadde rikdom bestått av land, flokker, men nå er folk beriket i handel, i industri, hvis kapital var mengden mynter de eide. Myntene var sølv, de veide 6 gram, de ble kalt Drachm, Først fikk de inngravert en skilpadde, så hver by graverte sitt eget stempel, gruven var verdt 100 drakmer, talentet var verdt 60 gruver, Drachm den ble delt inn i 6 Óbolos, en sau var verdt 1 Drachma.
Disse nouveau riche var rivaler med adelen som styrte greske byer, da de ønsket å dele sine politiske privilegier med dem. Det skadet små landlige eiere sterkt, siden de begynte å låne ut mynter av interesse, begynte åger med stor styrke. Skyldneren som ikke betalte landet sitt, ble tatt fra ham, og han ble hans kreditors slave.
Den edle klassen som frem til det XNUMX. århundre f.Kr. hadde dominert regjeringen, ble angrepet av de nye rike, kjøpmenn og industriister, som ønsket å gripe inn i retning av byen og de fattige som krevde avskaffelse eller reduksjon av gjeld, villige til komme til vold.
Faren var stor, adelen hadde ikke lenger makten fra andre tider, for den væpnede kampen hadde adelen ikke lenger makten til å vinne, det var da en tyrann ble utnevnt til å herske.


Legg igjen kommentaren

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

  1.   PAME sa

    Veldig gode data! TAKK SKAL DU HA!!!

  2.   Alexander sa

    hva er det levende døde verktøyet du

  3.   Alexander sa

    Jeg ødela den piiiiiiiiiiiii

  4.   Leo sa

    Mangelen på kultur dreper byene. Alt som er knyttet til vår historie og
    det skal være av alles interesse. Det er i historien vi velger visdom og kultur, også VETEN FÅR IKKE STED.