Athen er sentrum for det økonomiske, politiske og kulturelle livet i Hellas. Agen-agglomerasjonen samler en stor del av landets industri, med fabrikker for tekstil, alkohol, såpe, kjemikalier, papir, lær og keramikk. På den annen side er forlag, banker og turisme viktige faktorer i økonomien. Som for andre land og økonomier som ikke var konkurransedyktige, tjente Hellas sin egen fortjeneste ved å bli med i EU i 1981.
Sikkert, Hellas inntreden i EU førte nye investeringer til byen. I dag er økonomien preget av en overvekt av offentlig sektor og en økning i tertiær sektor. De olympiske leker i Athen bidro til å styrke sin økonomi sterkt. Disse OL var motoren til mange infrastrukturarbeider i byen.
S 2009, Hellas ble hardt rammet av den verdensøkonomiske krisen. Staten med sine offentlige finanser og gjeld etterlot seg ikke noe annet valg enn innføringen av restriktive tiltak godkjent av IMF kombinert med økonomisk støtte fra EU. Hellas måtte gjennom en periode med innstramminger de siste årene for å unngå landets konkurs. Regjeringens prioritering var å redusere offentlige utgifter med 10%.
Til gjengjeld ble det gitt en bistandsplan fra EU samt Det internasjonale pengefondet til landet. På den annen side lovet Hellas å senke underskuddet fra 13,6% til 3%. Innbyggerne, som et resultat av kuttene, multipliserte streiker og demonstrasjoner for å protestere mot disse tiltakene som ble ansett som urettferdige. 20% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen i Hellas. Reduksjonen i offentlige utgifter rammer befolkningen hardt, faktisk svekket av krisen.